TA ORDET.
alene
I denne oppgaven skal jeg analysere talen som vant konkurransen i Bergen. Men jeg(selv) skal også reflektere rundt budskapet/temaet for best mulig personlig innvirkning i oppgaven.
Talen er rå og ekte, den har ingen typisk rytme, men et budskap som veier såpass tungt at den vant frem. Den er på to sider og har en start hvor han drar leseren inn i hans liv slik at du får en godt forståelse av budskapet. Isak som skrev denne, setter lys på diverse mentale utfordringer samt etterspill av slike handlinger som ble gjort mot han i ung alder. Det er vondt, men samtidig oppløftene å lese talen. Personlig kjenner jeg meg igjen i mye av dette og det tror jeg de aller fleste kan, til og med de som vurderte talen og gav han første plassen. SLIK vant han.
Kunnskapen er ikke bra nok, hos enkelt personer stemmer dette. Kunnskap om å gi slipp, kunnskap om seg selv, kunnskap om glede å kunnskap om å spre det. Det er rart hvordan sjalusi, misnøye og fordommer sprer seg så raskt, akkurat som om det mater personene som bærer på sjalusi. Det er forferdelig. Kunnskapen er derimot bra nok i massevis, hos enkelte «lærde» hvor diagnoser og andre tilstander blir bruk til en i setting av sverm av «uforståelige» personligheter.
Han legger vekt på personer rundt han, personer det går an å stole på. Og hvor viktige de er. Det er faktisk det. som en venn eller familiemedlem du kjenner godt og vet du skal stole på. Disse er de viktigste Han har. Et godt samarbeid er i verstefall av ytterste omstendighet så gjeldene for en helbredene effekt av «problemet»
Takknemlighet ovenfor en selv er så viktig, erkjennelse av seg selv først å fremst, men også takknemlighet. Det er en slags stolthet some bygger en selv, en mestringsfølelse hvor selvet får erkjennelse av seier. Vinneren av konkurransen som ble holdt i Bergen var Isak Ellefsen, Isak er en gutt som går på gymnaset hvor han skrev denne talen om mental helse. Han føler seg alene, men klarte meget godt å sette ord på hvordan han føler seg. Han setter også lys på virkemidler rundt han som helsepersonell og andre instanser, hvor de skal stille opp for depresjon hos yngre, likevel er jeg ikke overbevist om at de gjør det. Det å føle seg unormal som ung er ubehagelig å i grunn en stor skam, hvem er da normale? Men følelsen han går med er såpas ubehagelig å får gjenspeil hos de andre. Slik skiller han seg ut.
Frykt som blir lagret i kroppen allerede fra barneskolen av gjør til at personen ofte søker ly og unngår konflikter, ut ifra dette settes diagnoser som angst forstyrelser å lite omgjengelige personer. FOR EN SKAM. Som analysator av denne talen kjenner jeg på min egen oppvekst og jeg kjenner meg godt igjen. Alle går igjennom mørke perioder i livet som beskrevet, men noen velger å ikke snakke om de. Noen belyser de. å slik kan de diagnosers. Gjerne da med medikamenter for diverse.
Vi må heller snakke om mental helse, Vi MÅ snakke om mental helse.
Det er løsningen, den eneste løsningen.
Han er i tillegg ærlig å viser seg frem sårbar, men får gevinst ved å vinne hele konkurransen. Heldigvis. Det viser seg tydelig at det hjelper å snakke om det, til en trygg forståelses full figur, som ikke stikker av.
For angsten kan man lære seg pusteøvelser, for depresjon kan du prate om det. Det er dette det kalles og være et menneske. Medmennesker skal og bør også melde seg tidlig i situajoner de ser eller merker med magefølesen at noe ikke stemmer.
Vi må stole mer på oss selv.
Av Signe Helene Øverbø
