Ta av meg skoene da doktor.

den 2.08.20201 ble jeg innlagt på sykehus etter å ha bli funnet i komatøs tilstand i hjemet mitt. 1,5 dag hadde jeg ligget uten og ha blitt funnet .
det var min far som fant meg, det er spesielt for meg fordi han er aldri innom meg uten avtale i forkant. min datter hadde vært hos han og var planlagt og være der noen dagr til, så at han
dukket opp uventet var rart.
han ringte så klart til 113 ambulanse og de var raskt på plass. men til tross for det var ikke kroppen min sterk nokk og hjertet stoppet i ambulansen på vei til sykehuset.
det ble fløyet inn et team fra oslo som entyen skulle ta meg med ditt, eller hjelpe til der jeg ble langt på intensiven ved skien sykehus.
de valgte og bli for og varme opp blodet mitt, fremfor og frakte meg med helikopter til oslo i den dårlige tilstanden.

grader i kroppen 26C
surhets grad 6
blodsukker 59 internationale enheter
mm

kroppen var sliten.

jeg ble lagt i kunstig koma så snart jeg kom frem og ble liggende der i overkant av tre uker, Men her skjedde det altså noe spennende ..
jeg husker noe fra andre siden..om jeg kan kalle det for det.
altså fra perioden i koma

det var som et .. det var som jeg lå i et lite rom med polstrede puter rundt meg. jeg skulle gjerne tegnet det for dere men jeg lå altså i sykesengen
med en doktor sittende foran meg og holdt på og skru ‘
‘i føttene mine, jeg merket tendenser til smerte da også.(som nå )
putene var farget i lilla, rød, lysebrun og beige aktige farger
doktoren var kledd i tynn grønn kåpe slik du ser dem på tv eller i opperasjons samenhenger.
plutselig kom det et stort lys over meg fra venstre side, jeg så ham ikke men jeg hørtet en mans stemme som sa.
“NÅ HOLDER DET, hun blir med meg “. Han var streng i stemmen. den var ikke spesielt mørk men ei heller lys. det var en en helt allminnelig stemme., Trygg

det ble noe prat mellom disse to som jeg ikke registrerte, altså mellom doktoren og mannen i lyset. det føltes ut som om doktoren skrudde på meg noen slags metall sko som gjorde veldig vondt og jeg merket det i bena som nervesmerter.
da jeg våknet etter tre uker var noe av det første jeg sa til mamma. eller jeg skrev på en plakat da stemmen ikke var i bruk enda at ta av meg disse skoene !! jeg var sint fordi det gjorde så vondt.
mamma og legene sa til meg flere ganger de første dagene at jeg ikke hadde sko på meg. jeg var så sint så sint jeg var sikker på at jeg bar
sko på meg men fikk jo se den dagen jeg var våken mer enn et minutt her og et minutt der at jeg hadde ikke sko på.
noe så rart altså.
enda 15 uker etterpå kan det kjennes ut som om det strammer til noen sko rundt føttene mine lagd i metall,
som utløser nervesmertene jeg sliter med.

Skjønner du ?

Er det ikke samme hvilke gud mann tror på ? Det er da viktigere og føle seg verdig samtidig som mann er takknemlig for alt han gjør for deg ?

 

Det ser ut for meg som om lange går i blinde, selv i krig for en gud som til syvende og sist bare ønsket det gode for DEG..

 

Jeg det skille på hvor folket plaseeee deg i en gruppe mennesker.
arabere på et bord

Etisk norske på et annet

og typisk da grunnlag pga ulik gudstro. Bevisst eller ikke skjer det skille på oss.

jeg syntes det er rart.

Hva tenker du om vann ?

altså sånn helt serriøst så ønsker jeg og dele med mennesker fakta, fakta om helse, fakta om kroppen og fakta om naturens virking på kropp og psyke. det ER  så viktig og JEG VET det ikke går  ann og nekte for visse ting.. ( som det jeg skal dele med dere nå )  mennessker som benekter eller gjemmer seg i bortforklaringer å mener det er lurere enn og ta til seg ny visdom MÅ skjerpe seg, sette seg tilbake og faktisk ta til seg ny lærdom.

jeg sier dette etter et møte med en person jeg snakket med tidligere i dag hvor hun fulgte med meg halve samtalen men plutselig snudde i agresjon i det hun prøvde og beskytte det “trygge” gamle kjente mønsteret Hun kjenner best. som da tydelig er hennes trygge plass..Hun ville ikke ta til seg ny informSJON,,  OG DA TENKER JEG, ..HVORDAN SKAL MAN DELE NOE NYTT NÅR PEERSONER IKKE VIL, KAN ELLER ØNSKER OG TA TIL SEG NY INFO ?

så jeg ber dere nå pust noen ganger før dere leser…

VANN

vann er kroppens drivstoff sammen med energi. alle indre organer består av mye vann sammen med selve kroppen som består av ca 80% vann..

når det er sagt er det gjort forsøk rundt vann og hvordan vann reagerer på forkjellige energier..

se video Vannet forandres

så om en person tenker possitove tanker mens hun/han holder i glasset vil molekylene være sterkere og dermed styrke  kroppen vår.

om persoen tenker depresive </ negative tanker vil molekylene i vannet åpnes og slippe ut gasser som ikke er bra for kroppen ..

når dette er sagt så tenker jo jeg ,.. når vi består av såpass mye vann.. er det ikke da uhyre viktig og tenke possitive tanker om oss selv, og dele possitve ord med medmennesker og generelt være lykkeligere enn det mange av oss er ? JO selvfølgelig ..

Så tenk possitive tanker neste gang du fyller deg et glass med vann

KYSTHOSPITALET DAG3

OKEI.. jeg føler meg godt tatt vare på her i stavern. det er funnet nye trykksår som de ikke har informert meg om i skien, og det er jeg veldig glad for.. eller SUper glad for, slik at de kan ordnes opp i mens jeg er her.

idrettspedagogen jeg har fått utdelt er en sprek liten bestemt frøken som får meg i treningslyst som er veldig positivt. jeg skal i dag til en ortopedi klinikk og få noe hjelpemiddler for droppfot som jeg har på venstre side. det vil gjøre gangen min mye lettere og energi nivået vil bevares bedre, utover dagen ..!  ellers er ansatte som mennesker flest, forkjellige.

 

det var en episode i går hvor jeg overhørte en av søstrene si til en annen passient som lurte at : jo et vanlig bls ligger på 14… så jeg ba henne til bordet mitt og sier til henne det at det der kan du ikke lære bort. et bls ligger best mellom 4-8 altså opptimalt på 5, 6, 7, og hun fortsatte : Nei det kommer ann på kl på dagen .. osv og jeg bare herregud, det har ikke en dritt og si hvor mye kl er men aktivitet kan spille en rolle..Hun kom en time senere inn på rommet mitt og beklaget seg.. hehe.. da hadde hun vell skjekket det opp.. problemet mitt da er om hun hadde gått og lært dette bort til folk med ny diagnoisert diabetes så ville jo ikke det vært bra… ja. ja

i dg ble jeg trillet over tunet her til de herre ortopedene og ble tildelt en sak som skal festes i foten og rundt ankelene,, altså i skoa, ikke foten, se bilde.. det gjør det mye lettere for meg og gå faktsik så tommel opp! jeg tokk også avtrykk av foten slik at jeg vil få tilpasset såle med trykk fordeleing i begge føtter.det er liksom en mulit diagnose, eller problemstillinger som ikke henger sammen men må behandles etter det lange oppholdet på intensiven i koma, som gjør at jeg må behanlde ting sånn litt her og litt der.. jeg er veldig glad noen holder oversikt og også på hjemmefronten med tilpasset leilighet osv .. tusen takk fro all hjelp så langt.

 

nå skal jeg ned og spise lusnj, før fysioterapaut etterfulgt av gruppetrening ( styrke ) og forresten denne spm og svar ruden blir utsatt ordi jeg savner enda noen fler spm fra dere

håper dere har en fin dag og takker for alt det possitive som omringer dere hver dag..!

nuss fra meg ;*

 

 

 

KYSTHOSPITALET DAG 1

javell.. så nå skal jeg virkelig prøve og oppdatere dere.. spessielt til dere som er nyskjerrige på om plassen holder ord. jeg har altså hørt sååå mye positivt om plassen å er kjempe nyskjerrig på om det er så flott som alle sier.

jeg har fått et stort rom med dusj og toalett med hav  utsikt så sånn sett innfrir det ønskene. jeg ble tatt i mot av en sykepleier( altså primær sykepleier) litt oppi årene. jeg har allerede vært på legevisit dag 1 kl 13.00 med 2 leger,ergo terapaut og idrettsspesialist ( opptrening ) som jeg vil ha treningstimer med to ganger daglig.

ansatte virker hyggelig og sykehuspreget er ikke like intenst som på moflata i skien.

Jeg er i ok form , jeg merker jeg blir sliten av nye intrykk og forkjellige aktiviteter som er krevende, spessielt med nedsatt syn på venstre side, så merker jeg jeg blir fortere sliten enn normalt…. jeg er jo en aktiv sjel, godt med energi så det tar ikke lange tiden før jeg har lyst til og på bena for og trene igjen.

øvelse gjør mester…!

håper dere vil følge dagene mine her på kysthospitalet ( Stavern.)

overnattingspermisjon

I dag ( fredag ) reiser jeg hjem til mamma for å tilbringe helgen der.det er trygt sier de at noen andre er i nærheten de første nettene jeg sover borte fra sykehuset, så javell tenker jeg å ser forf meg kose kvelder sammen med mamma med god mat å drikke samt spa kvelder slik vi pleier å gjøre da vi er sammen. jeg digger det.!… i kveld skal vi på konsert med på kafe k med  Ashen Thourns i Porsgrunn….jeg vet ikke om dere har hørt om de/han ( jeg har ikke tidligere ) men de skal ha væært med i stjernekamp som går på tv, noen år tilbake…to gutter med gitar slår aldri feil likevell hehe… skjemt bort som jeg er er det pappaen min som driver plassen og jeg har fått  holdt av to gode plasser slik at jeg kan bevege meg om jeg plutselig skaulle få smerter i bena eller lignende.

jeg har vist to typer smarter sier nevrologen her som styrer medisineringen osv. nervesmerter sammen med  trykksmerter, altså belastning av bena generelt. jeg merker  det jo bare jeg går på bakken at det gjør vondt  i selve benet.

Jeg drar som sagt videre på tirsdagen.. da skal jeg til stavern så jeg har tatt forvell med fysio og sykepleiere på denne avd for nå. <<<<<<<< de ønsket meg tilbake til kontroll om noen mådeder.

blææ, kjedsomhet, tidskaos og jet lag følelse gjør at det blir godt å  få mer intensiv trening nå til neste uke. følg ig;  se_helene for oppdatertinger rundt  helgen videre..!..

 

Jeg er “kristen” nokk

Nå sitter jeg altså uke 9 på sykehuset og kjenner jeg er lei av de samme rutinene, dagene og til  og med veggene i gangene her.. Jeg prøver som sagt  tidligere og komme meg ut mest mulig uansett gjøremål, bare for og lufte meg. i dag ble jeg med mamma på et møte, en gudstjeneste/sangtilbedelse hvor jeg satt under hele opplegget. Jeg er døpt som barn og ekstremt glad i jul bla og forskjellige høytider, men jeg er ingen person som løper ned dørene i kirken hver søndag.. så absolutt ikke, men det gjør godt der gangene jeg møter opp.

jeg vet ikke helt det her forholdet med gud eller Jesus, hva du enn vil kalle ham. men det er personlig for meg i den grad at jeg VET min plass hos han og trenger derfor ikke møte opp offentlig for å få min plass bekreftet, det skal være personlig, tenker jeg.

det er som jeg skrev fordypningsoppgaven om snikislamisering hvor religion og politikk absolutt ikke hører sammen. et er på inegn måte et dirkuterbart tema i dagens samfunn heller å lovprise jesus, alstå den skandinaviske trosformen som er bestemt i denne delen av værden.

likevell kan det muslimske folk stå i karljohans gateer med ropert å tilbe deres gud allah uten hemninger. det er hensynsløst mener jeg.

det er synd og si det med jeg føler meg ferdig med det temaet etter å ha leid koranen og lest den bla sammen med mange andre bøker for og skrive den oppgaven jeg skrev noen måneder tilbake. teamet er tungt og jeg merker folk detter av i fokuset når det skal forklares. ( en får forstå den som vil ) tenker jeg.

Oppdatering fra sykehuset er at nå reiser jeg til kysthosåitalet tirsdag neste uke for mer intens opptrening av kroppen, jeg gleder meg! det som er utfordringen er at oppholdsperioden der er to uker, pluss/minus så det vil være nødvendig med hjemme hjelp en stund etter jeg er skrevet ut derifra,

jeg var og sjekket venstre øye hos Betaninen (sykehus) hvor legen beklaget seg å bekreftet at synet på venstre øye ikke er til å redde. så nå er jeg herved blind på ett øye…det gjør meg noe kjappere sliten enn hva jeg normalt sett ville bli i og med konsentrasjonen som må til og fokuseringen for og holde balanse mm.. Jeg prøvde og lese en bok for datteren min for noen dager siden å gud som jeg strevde selv jeg latet som om det gikk veldig fint. det er slike ting som gjør til at jeg blir deprimert i den grad dere kansje så i storrien i går hvor jeg ringte pappa og sa han måtte komme på besøk, litt sånn i hu og hast for jeg bare gråt.

kroppen har vært igjennom store påkjenninger og jeg er 1 av 3 som har overlevd  såpass høy surhetsgrad i kroppen og bør faktsik bare være takknemlig for alt som er bra. Det er ikke alltid like lett, men setter stooor pris på alle meldinger og besøk jeg har hatt under disse ukene under sykehusopphold.

nå skal jeg se en film med et øye også håper jeg dere som meg prøver og finne små gleder i hverdagen som gjør det lettere å stå på og bidra positivt i samfunnet og spre gleden videre til andre mennesker som trenger det.   Ha en fin kveld og natt til dere fineste ;*;^*

 

Home made tea

hjemmelaget te på 123.

Jeg velger og skrive det om da jeg mistet innholdet i den gamle bloggen
Uansett, så Istedenfor te poser fra butikken lager jeg min egen te ( super god for og rense kroppen )

  • kraft fra sitron.
    Nellik
    Laurbærblad
    Naturlig honning
  • Anis stjerner

Husk og stoppe vannet rett før det koker, slik at det bare varmes ..

( slik en god te kjenner ville gjort )

En god og Sunn blanding som jeg vil anbefale alle og prøve 

Jeg endres

Serriøst så har det skjedd noe med meg.
jeg har begynt og skrive til andre som lager storyes og blogger mm hvor flinke se de er og hvor gøy jeg syntes det er å følge de. For jeg følger de jo, men tidligere har jeg sitti og swipet og tenkt liksom jaja hun tror hun er så fin og sånt, men puff så skjedde det en endring i meg Selv.
disse jentene fortjener all skryt de kan få ( det gjør jeg også) bare så det er sakt! Det er mye jobb og livet ditt blir dedikert til å oppdatere de som ønsker.  Merk deg, DE som ønsker. Å følge dem, hver dag.
det er deling av privat liv, bilder, lange blogg innlegg, drømmer som deles og kopieres av andre, oppdrag for de som gjør det samt sene kvelder å alt livet har å tilby som skal gjøres ved siden av dette. Jeg skammer meg rett og slett over de som føler det er greit og slenge dritt hvor de putter deres negativitet på mennesker de selv velger å følge, utrolig !
jeg er stolt av dere og meg selv, hehe selv jeg ikke har vært med på noen mnd nå 😩

for en liten oppdatering dra sykehUs har jeg vært her i snart 8 uker nå,en av mine største bekymringer var at jeg ikke fikk møtt til skolen , men jeg får møte til eksamen i mai/juni likevell og er på jakt etter skolebøker slik at jeg kan lese meg opp herifra 👏🏻👏🏻👏🏻
Jeg mangler matte, engelsk og samfunnsfag før jeg skal søke årsstudium i filosofi til våren/sommeren

Det er super spennende 🙌🏻

sånn, haha da fikk jeg ut litt morgen frustrasjon og delt det som motiverer meg mest om dagen

Dere må ha en fin helg og en goood morgen ;*